Et rom uten utsikt

En film som er med til at sætte dagsordenen mod mobning.
Blålys fra en politibil blinker i natta. Politifolkene finner Katrine i ei grøft. Hun ligger i fosterstilling. Hun gjør motstand, og får glimt tilbake til barneskolen: Hun holdes nede av klassevenninnene, som ler og gnir snø inn i ansiktet hennes. Så ser vi henne i nåtid igjen, kanskje i 20-åra, i et sterilt rom, hysterisk og gråtende. Personalet holder hennes fast, setter en sprøyte på henne. «Så ja. Nå går det bra,» sier én av dem. Mens medikamentet roer henne, hører hun stemmene fra barndommen. «Åh, du er så teit. Du er så stygg. Ingen liker deg. Du er ikke verdt noen ting.» Så er hun tilbake i nåtid, i et rom i et bofellesskap.»Du er trygg nå,» sier en voksen kvinne. «Det går fint, Katrine. Dette klarer vi sammen.»