Helt ute i havgapet i en bukt, ligger et lite verksted. Her sitter en veverske og lutrer sin utålmodighet i kamp med veven. Dag for dag, i uker, måneder og år. Herfra kommer tepper. Tepper som skal fly, som i eventyret, sier veversken. Hennes litterære venn er Flaxa Mildväder i ”Glassblåsarens barn” av Maria Gripe. Flaxa vever også. Gjennom hele vinteren.
En dag i det lille verkstedet ringer telefonen. En stemme spør: Vil du veve tepper til filmatiseringen av ”Glassblåsarens barn”? Ja, svarer hun. Beina skjelver. Hun svimler: Eventyret trår inn i virkeligheten. Virkeligheten blir eventyr, i bukta,i havgapet.
BEGRUNNELSE: En poetisk dokumentarfilm fra kanskje Sørlandets fremste filmpoet, Frode Vestad. Med sitt nære kamerablikk har han fulgt vevkunstneren Ingrid Juell Mo gjennom flere år. Slikt skaper spenn i denne historien, der drømmer både gror og bor.
