Sjanger: kortfilm

En ung mann Moa tilbringer en dag sammen med sin gamle far Hassan som har demens. I løpet av filmen utspiller det seg en dag der far og sønn prøver å minnes, fortolke hverandre og finne fram til felleskapet fra fortiden. Sammen får de en forståelse av fortid, nåtid og fremtid.

Bilde av Mohsen Matory

To kompisar tek ein pause frå byen på ei moderne og luksuriøs hytte i skogen. For å få tida til å gå sysselset dei seg med middelklassehobbyar, fancy teknologiske innretningar og småprat rundt bekymringar om konsekvensane av klimaendringane, mellom anna for trekkfuglar. Nivået på samtalen, i kombinasjon med bileta, gjer at hovudpersonane sitt forsøk på å “fordjupa seg” i naturen verkar påtvungen og keitete. Men, eit plutseleg skifte av perspektiv vil føra dei til ei ny tilstand av bevissthet.

Vi følger et par i et romskip som har som mål å reise bak verdensrommet der de skal videreføre menneskeheten ettersom kloden er ubeboelig.

Filmen en sort komedie der absurditetene oppskalerer seg i takt med hvor lang tid de har vært innestengt i dette bitte lille romskipet. Disse absurditetene gjenspeiler hovedrollenes indre psykiske tilstand som hele tiden forverrer seg.

This short on casual racism waits with mixed race Norwegian couple after missing a train to dinner with their parents. Casual or everyday racism is so commonplace that it’s often normalized and infused into our daily lives. Often going unnoticed (except for the person feeling the impact) and therefore, unaddressed. Untitled is to build awareness so viewers can begin to challenge everyday forms of injustice and realizing that this is socially unacceptable and more importantly, global.