Sjanger: Dokumentar

Julenatta 2015 ble den Kristiansandbaserte kunstnerduoen Julian Blaue, Edy Poppy og deres baby overfalt med kniv av to menn fra en favela i Rio de Janeiro. Hvem er egentlig ofrene? Som del av den globale middelklassen utbytter vi alle den globale underklassen. Er det kanskje kunstnerne som er de egentlige ranerne?

Begrunnelse: En dokumentarfilm som stiller store etiske spørsmål om enkeltindividets ansvar. Kunstnerparet som er filmens hovedkarakterer, er interessante, idealistiske og karismatiske. Filmen kan appellere til et ungt publikum, som i løpet av de senere år stadig stiller kritiske spørsmål til den vestlige verdens utnytting av jorda vi lever på. Filmen kan også vise kunstens funksjon i samfunnet – en refleksiv måte å betrakte dype og universelle problemstillinger på.

Arne kommer fra Barnaland på planeten Sis. Her lever man lykkelig for evig og alltid, og man er alltid barn. Etter man har vært 13 år, blir en plutselig 5 igjen, og slik fortsetter det om og om igjen. Men nå blir Arne snart 14. Barnaland kommer kanskje ikke til å forsvinne, men Arne er ikke lenger så sikker på at han kommer til å ha tilgang.
Filmen Barnaland handler om fantasiverdener og parallelle univers. Vi møter Arne som 9-åring, og følger ham som 13-åring frem mot 14-årsdagen. Gjennom hans savn og forsøk på å holde liv i Barnaland vil filmen filosofere rundt det å ha fantasier og det å forlate barndommen.

BEGRUNNELSE: En nydelig fortalt dokumentar om barns fantastiske fantasievne. Vi følger Arne gjennom flere år, fra han er midt i sitt eget  Baranaland til han etterhvert begynner å stille spørsmål til universet. Tett på, kreativt visuelt fortalt og med mye humor blir dette en film som angår mennesker i alle aldre. Filmen er også utviklet i EU MEDIA workshopen Kids Kino Docs (Polen/Norge), som en av tre sørnorske barnedokumentarfilmer fra 2021 og 2023.

I over hundre år levde en norsk minoritet sine liv i båter. De gikk under mange navn, bl.a. «fant», «splint», «fuss», og «tater» – selv titulerte de seg stolt som «reisende». «Kystens nomader» vil fortelle historien om et folk med eget språk og musikk, om sterke familiebånd, om frihet og stolthet – og om å bli møtt med hån, forfølgelse og tvangsintegrering.

Begrunnelse: Kystens nomader oppfattes som en etterlengtet dokumentarfilm om en av Norges eldste minoriteter, De reisende. Mange kjenner lite til det reisende båtfolket, som utgjorde en viktig del av det norske mangfoldet som eksisterte før 2. verdenskrig. Moderne samfunnsutvikling og styresett kom til å utgrense denne folkegruppen. I filmen Kystens Nomader gås sporene opp igjen og vi får se dokumentasjon på et folk, en kultur og et levesett som i dag lever mest i minnene.

Regissøren har lang erfaring med dokumentarfilmer basert på historisk materiale, sist med filmen Slaveskipet (2020). Der som her fortelles en sterk historie i en fin balanse mellom dramatiserte iscenesettelser og dokumenterbare fakta.

Sør-Sudan 1992. En fotojournalist og tre bistandsarbeidere blir funnet drept. En rapport fra SPLA-geriljaen fastslår at det var et uhell. Obduksjonene viser noe helt annet. En rutinert gravejournalist følger sporene gjennom tiår med våpensmugling, drap på bistandsarbeidere, massakrer av sivilbefolkning og enorme summer med norsk og amerikansk u-hjelp på avveier. Spor som peker mot Sør-Sudans mektigste mann.