Sjanger: Dokumentar

Tildelinger 2, 2021: Mammaen i meg

PRODUKSJON

Mammaen i meg handler om emosjonelle og sosiale konsekvenser av ufrivillig barnløshet. Ufrivillig barnløshet øker i omfang både i Norge og andre europeiske land i dag, men dette er likevel et tabubelagt tema som man sjelden snakker om. Sorg, depresjon, frykt og utenforskap er en del av hverdagen for de som opplever dette og de færreste orker å stå fram med sin skjebne. Denne filmen løfter alt dette fram i lyset samtidig som den viser veien til forsoning og nyvunnet livsglede.

Begrunnelse: Et lite utforsket og nærmest tabubelagt tema fortelles i en poetisk og vakker visuell form. Regissøren stiller seg sårbar i møtet med andre ufrivillige barnløse, noe som er med på å gi dokumentaren en egen dimensjon av både refleksjon og håp.

PRESTENS HEMMELIGHET

PRODUKSJON

(Foto: Tomm W. Christiansen, Aftenposten).

Etter at hans kone og bestevenn døde for to år siden, valgte sokneprest Gunstein Vetrhus (62) å fortelle sine barn at han hadde vært homofil hele sitt liv. Dette blir en filmatisk reise. En annerledes dokumentar hvor Gunsteins stemme skal kles med arkiv bilder og gamle filmopptak og fortelle om hvordan han fra fødselen, barndommen, gjennom tenårene, ung voksen, ekteskap og presteyrket holdt sin homofile legning hemmelig, og først nå kom ut av skapet og giftet seg med sin elskede mann.

Begrunnelse: Et makeløst ærlig portrett av en prest som gjør sitt livs valg – koste hva det koste vil. Steffan Strandberg er en erfaren og formsterk dokumentarist som kommer nært på menneskene han portretterer.

FLYPLASSMANNEN

PRODUKSJON

Den 8. oktober 2020 landet Arlen Khadaa på Kjevik flyplass og kunne endelig ta sin tre år gamle sønn i armene for aller første gang. Nesten fire år tidligere ble den statsløse mannen deportert til et land som ikke ville ta imot ham, og ufrivillig skilt fra sin familie i Norge. Flyplassmannen forteller den utrolige historien om mannen som bodde i nesten to år i ventehallen på en flyplass i Kirgisistan.

Begrunnelse: En nær, varm og dypt menneskelig film om en familie i krise. Regissøren går bak alle vedtakene, forbi alle skuffelsene og portretterer en sterk familie, med et enormt samhold, som aldri gir opp håpet. Krig og konflikt rammer hardt. I en annen tid, på et annet sted, kunne dette handlet om deg og meg og vår familie.

– FRAVÆRENDE FUNKSJON

UTVIKLING 2

Hanne Tyrmi jobber mot en separatutstilling i Kunstnerens Hus i 2022. To store overlyssaler står til hennes disposisjon. Arbeidene hennes preges av en brutalitet og et alvor. Tyrmi lar oss ta del i en dyptpløyende prosess fram mot utstillingen. Vi er med inn i Hanne Tyrmis ulike mentale og fysiske dilemmaer knyttet til kunstproduksjonen. Vi får et innblikk i hva står på spill for kunstneren og kunsten i spenningen mellom indre uro og det som truer utenfra.

Begrunnelse: Et portrett av en fascinerende kunstner som setter tydelige ord på hva og hvordan hun jobber med kunsten sin. Godt voksen opplever hun et anerkjennende gjennombrudd som kunstner – selv om Tyrmi nesten hele livet har forsket på former og fasonger – uten en eneste funksjon. Regissøren har et tydelig og bevisst formspråk, der særlig lydsiden har fått en stor og interessant plass.

MOR SI ARM

UTVIKLING

Da Stavangerensemblet valgte å konsentrere seg om å synge på norsk, tok de først kontakt med Tang Wa for å be om lov til bruke hans tekster. Han ble døråpneren for en markant bølge av stavangerrock som fulgte med stor suksess inn i 1980-årene – og gav aksept for å bruke eget språk i et område hvor en lenge hadde sett ned på sin egen dialekt.

Begrunnelse: Mor si arm kan bli et fint portrett av stavangerpoeten Tang Wa – særlig når hans vemodige sinn kobles opp mot rockebandet han leverte tekster til på 1980-tallet – som var med på å heve statusen til å både det å synge på norsk og framføre tekster på norsk i populærmusikken. Men denne dokumentarfilmen fortsetter produsent Kristian Mosvold og den stavangerbaserte regissøren Hans Erik Voktor sitt samarbeid med sin andre film (Einars veg, 2020 – et portrett av forfatteren Einar Økland).

KAMPEN

UTVIKLING

Steffen Tangstad klarte en nærmest umulig oppgave for en nordmann, å komme så langt at han fikk bokse VM-kamp i tungvekt mot Michael Spinks i 1986. I senere år har Steffen hatt store helseutfordringer med nevropati. Ett ben er amputert, det andre har sterkt nedsatt kraft og følsomhet. Funksjonen i hender og fingre er svært redusert. I dag har Steffen igjen tatt på treningsklær og kjemper en helt annen kamp for å fungere i en hverdag med alvorlige funksjonsbegrensninger. Klarer han å hente frem superkreftene igjen? Denne kampen er den tøffeste av dem alle.

Begrunnelse: Historien om Steffen Tangstads vekst og fall – og forhåpentligvis vekst igjen, sikter til å bli en nær karakterdrevet dokumentar som kan ses på kino så vel som på TV. Tangstad var en superhelt for mange i de årene han herjet på verdensklassens boksearenaer. Derfor ble fallet så brått og dypt. Og er det noe vi elsker å se, er det falne helter reiser seg igjen, men vil det skje her? Eller er det en helt annen historie som kommer til å utfolde seg? Det gjenstår å se. Regissøren har en unik tilgang til Tangstad, noe som kan gi oss et spesielt innblikk i et fantastisk liv – både i seire og nederlag.

DE PSYKEDELISKE PRÄSTERNA (HUNT PRIEST)

UTVIKLING

Religiösa ritualer har spelat ut sin roll. Samtidigt testar allt fler att utforska psykets gränser med hjälp av psykedeliska substanser. Vad sker då i mötet mellan traditionell tro och psykedeliskt orsakade andliga upplevelser? I De Psykedeliska Prästerna möter vi religiösa ledare som genomgått kliniska experiment med psilocybin. I en visuell och nära dokumentär gestaltas deras möte mellan gammal tro och nya psykedeliska visioner.

Begrunnelse: De psykedeliske prestene kan bli en annerledes dokumentarfilm som undersøker åndelighet sett i lys av religion og bruk av bevissthetsutvidende rusmidler. Med sin flerkulturelle bakgrunn og oppvekst i et samisk, læstadiansk og kristent miljø vil den erfarne regissøren Ann Aurebekk Holmgren undersøke hva både fravær og nærvær av åndelighet gjør med menneskers behov og lengsler. I dette tilfellet prester fra ulike trosamfunn, som alle har vært del av et psykedelisk eksperiment.

GIRL WHO PRAYS FOR HER FATHER

UTVIKLING – TALENT

Girl who prays for her father handler om en ung kvinne som leter etter sin far. Hun møtte ham noen få ganger, har minner og ikke minst fotografier. Tidlig visse Lydia at hun var datter av en Sioux, fra det amerikanske urfolket. Hun hadde en fin og trygg barndom i Tromsø, men hele tiden tenkte hun på pappa – det var som han ville fortelle henne noe, selv om han hadde vært død i nesten 20 år. Dette er filmen om Lydias indre og ytre reise, hvor målet er å finne sin fars familie, som også er hennes – for å forstå mer om seg selv, i en helt ny kulturell og historisk kontekst.

Begrunnelse: Regissør Lydia Reibo Eare er et klart talent innenfor historiefortelling. Utviklingstilskuddet skal være med til å hjelpe fram et ungt talent fram helt i begynnelsen av sin filmkarriere, til å få realisert den historien hun aller mest vil fortelle. Å lete etter sitt opphav er ikke nytt, men denne fortellingen er unik.

MOSKUS – FORTELLING OM ET BILDE

UTVIKLING

Dokumentarfilmen Moskus – Fortelling om et bilde er et portrett av en unik kunstner, hans kunstproduksjon og metodikk, men først og fremst representerer den et nært blikk på tilblivelsen av ett bestemt mesterverk. Det er også en fortelling om et kollektivt traume, om opplevelsen av å tegne det mange anser som selve ondskapens ansikt, og ekkoet som blir med Sverre Malling inn i skapelsen av «Moskus»

Begrunnelse: Filmens innfallsvinkel oppleves originalt og forteller noe om kunstnerens blikk og kunstens funksjon i samfunnet, ut over sin estetiske kvalitet. Ved å følge Sverre Malling i i sitt arbeid og helt konkret i skapelsen av det ikoniske bildet «Moskus», kan nye erkjennelser oppnås omkring begrepene kollektive traumer og ondskap.

TILDELINGER RUNDE 1 2021: KALLET

På midten av 60-tallet reiste Ottar og Ester Kiplesund fra trygge Norge ned til Etiopia. Hvorfor forlate alt og alle for å følge en hellig overbevisning?

Hvordan endret det familien når deres egen far valgte å sette familien sin i andre rekke?

Jeg skal gjennom dokumentaren gå i min bestefars fotspor, og prøve å forstå hans tankegang og valg. Men jeg går ikke alene. Jeg skal ha med meg han som tråkket opp stien; min egen bestefar.

Begrunnelse: En gripende historie om hvordan et valg kan gi konsekvenser for flere generasjoner. Regissøren har et nært og reflektert forhold til hovedkarakterene i dokumentaren, som er hans egen familie. «Kallet» kan bli en varm og annerledes dokumentar om tro, tvil og konsekvenser. Formgrepene, ved å bruke av familiens egne 8mm filmer, arkivopptak og dramatiseringer, kan gi unike innblikk i en ganske ukjent verden – til de norske Afrika-misjonærene.

Sørnorsk Filmsenter AS

Kongensgate 6
N-4610 Kristiansand
post@sornorskfilm.no
+47 918 08 221

Våpenskjold

Levert av Egde