Juni har gjennom oppveksten hatt et komplisert og anstrengt forhold til sin far og musikk. Når han dør, arver hun farens cello og må spille i begravelsen hans. Juni kjenner på mange vanskelige følelser, og ender opp med å spille et muntert stykke. Gjennom prosessen finner hun en form for fred, og en gjenvunnet glede for musikken.
