En familie setter seg på et fly til Etiopia på 60-tallet, og reiser fra alt Norge har å by på for å leve et liv basert på en hellig overbevisning.
Regissørens besteforeldre Ottar og Ester Kiplesund gjorde nettopp dette. De var ingen pionerer, men det var på ingen måte uten risiko det de gjorde.
Hvorfor dro de, og hvordan påvirket det familien når ens egen far valgte å følge en overbevisning og sette egen familie i andre rekke? Var dette selvrealisering eller var det virkelig et kall?
