Filmen ”En Passant” er en samfunnskritisk og poetisk film om finanskrise. Den bygger på ”En Passant, – fra finanskrise til nybarokk”, en maleriserie basert på
vindusspeilinger i land som er berørte av finanskrise.
Finanskriser beveger seg til stadighet gjennom kontinentene og vi hører om konsekvenser dette har for ulike internasjonale konsern og maktutøvende institusjoner. Men hva med enkeltmenneskene? Hvilken betydning har dette for en enkelt funksjonær, arbeiderfamilien, ungdommene eller skopusseren på gaten? Hvordan forplanter en krise seg nedover i de ulike sosiale lagene?
Grådighet og frykt har til enhver tid vært to vesentlige parametere som styrer markedene. Grådigheten er selvforsterkende i et aksjemarked; hvor alle vil være med, og alle vil tjener penger. Når det begynner å bli litt for enkelt og alle handler, fordi det er mye penger å tjene, det er da boblene brister og det bærekraftige i samfunnet raser sammen.
En passant er et uttrykk med flere betydninger. Begrepet er basert på en spillstruktur i sjakk som brukes som metafor for å forklare to makter stående mot hverandre. Maktene representerer alt fra økonomiske strukturer, til mannen i gata. Betydningen av ordet på fransk er en forbipasserende. I møter med tilfeldige mennesker på gaten finnes historiene til enkeltmennesket bak de store tallene. Slik belyses individet, i den store sammenhengen. I disse møtene får seerne mulighet til å gå inn i stoffet med en personlig tilnærming.
De to regissører har tidligere lavet bla. Lykkens Grøde – en helt utroligt fin dokumentar om en lille familie langt ude på landet og vilkårene for lykken der.
