Veien til Moldova
I 2003 var sangeren Torstein Sødal en lovende artist midt i tyveårene med alle muligheter for en stor karriere fremfor seg. Det var da han dro til Moldova for å spille inn musikk med Europas billigste symfoniorkester. Turen skulle forandre alt.
Sammen med sin samarbeidspartner Åsmund Brøvig ble turen starten på prosjektet «Another smiling face», et hjelpeprosjekt for utviklingshemmede barn i Moldova.
La oss gå enda litt lengre tilbake i tid. i 1998 dro en veldedig organisasjon på besøk til et jentehjem i Moldova, der de ble av bestyreren ble tatt med på omvisning. Her ble de presentert for et glansbilde. En av de utsendte havnet litt borte fra de andre, og oppdaget en kjellertrapp. Han gikk ned og oppdaget helvete på jord. Barn liggende i egen urin. Stuet bort i mørket for dø.
Barn født med uviklingshemming har i Moldova og mange andre land blitt sett på som en straff fra Gud overfor foreldrene. Mange barn er blitt satt bort til en tilværelse i total uvisshet. «Troll», er et begrep Sødal selv bruker når han skal snakke om hvordan de har blitt ansett. Det var også dette som inspirerte de to parhestene til sette funksjonshemmede barn på scenen under en stor konsert i hovedstaden, akkompagnert av tonene til Edvard Griegs «I Dovregubbens hall». Dette var første gang utviklingshemmende barn stod på en offentlig scene i Moldova, og reaksjonen hos publikum, blant dem landets kulturminister, var perpleks.
Mye har heldigvis skjedd med tanke på omsorg for funksjonshemmede barnehjemsbarn i Moldova. En verdig eksistens er blitt mulig for barna. Men hva med livet forbi eksistensen?
