Om teknik

LITT INFORMASJON FRA ET SEMINAR OM FILM I SIN DIGITALE FORM I DAG, MED FILMFOTOGRAFENE STEVEN POSTER, PHILIPPE ROSS OG RENNERT HILLEGE
Grete Salomonsen Hynnekleiv deltog i dette seminar på IBC i Amsterdam, september 2012.

Infoen er skrevet af Grete.

Steven Poster:

Nye kameraer kommer fra alle kanter; Arri Alexa, Canon,
Red. Alle er bra, alle kan levere varene. Det vil si at nå er det
blitt så bra at i stedet for å tilpasse seg teknikken, kan man nå
heller velge sitt kamera ut ifra hvilket uttrykk man ønsker. Tenk:
Hvilket kamera til denne fortellingen?

Steven Poster brukte Canon C300 på de siste filmene. Han kunne
fargekorrigere allerede på settet, med hjelp av Blackmagics DaVinci
Resolve. Han syntes det var som å arbeide med Polaroid: Fargene og
bildene er ferdig. En veldig spennende måte å arbeide på.

Han minner alle på den gang regissøren rev seg i håret da de så
dailies/rushes. Hva slags farger er det der? Regissøren hadde da sett
på en dårlig skjerm, og ikke fargekorrigerte rushes. Nå kan alt vises
på settet. Men det leder til andre spørsmål: Hva trenger jeg å ha på
settet?

Vi må trene film loaders, som bare har arbeidet med film, til å kunne
”File based capture” og ”file based handling” og ”file based
downloading”.

Kunstneriske valg er det sentrale her. Alle valg er lettere
tilgjengelig. Fortellingen skal være drivkraften – den leder til
valget. Man kan se og velge allerede på settet. Man trenger ikke vente
på optiske laboratoriearbeider.

Filmkamera personers grammatikk forandrer seg fra dag til dag.
Overraskelsene strømmer på. Man går ikke inn i noe nytt territorium
med 4K når men man gjør det på skjermen. Teknikken utvikler seg i stor
fart. Neste generasjons chip og kamera vil være i stadig forandring,
som på 70 tallet. Post tror det vil komme et backlash en eller annen
gang. 700asa har gitt kamerafolk et nytt språk. Kunsten tar nå tak i
de nye digitale kameraene.

Philippe Ross:

60 prosent av alt som kommer til etterarbeid har problemer med
workflow. Det er mye forvirring som skjer her. Det er DP sitt ansvar å
skape en workflow.
Ian Silverman sa: Workflow is like snowflakes – they disappear when
they hit the ground…
Skal man lykkes må det være full enighet og kommunikasjon i alle lag
av produksjonen, fra capture (filming) til exhibition (visning).

Gjør man en liten bommert ødelegger man ryktet sitt.
Tenk slutten og gå bakover – tenk så framover. DP må selv forstå hele
prosessen. Lag en workflow så hele filmstaben forstår hele prosessen.

Selv make up må forandres når bildene viser ALT. Make up kan bare
bruke air brush.

PÅ storskjermen fikk vi se skempler med prores 65 prototype
Filmet med Sony L65 med Leicha linser
Viste RAW film der huden ble som marsboere.
I post brukte han kombinasjon av mist og glimmer glass fra Tiffen
Han brukte også en høy frame rate – 120 fr pr sek. Snart er det mulig
å bruke forskjellig framerate på forskjellige deler av filmen.
Philips favoritt er 60 frames pr sek.
Alt arbeid på film er samarbeid. En DP kommer lengst ved å lytte og samarbeide.
Calibrering: et øye med mange års erfaring kan klare det, men det er
vanskelig når man skifter rom. Det kan ta mange timer for øye å
kalibrere riktig mellom to rom. Det finnes redskaper som hjelper, men
erfaring er det beste. Noen ganger stoler han på lysmåleren, men
oftest stoler han på øynene sine. Nye raw kamera er nesten som å komme
tilbake til film – man ser resultatet først i post.
Alexa vs Sony: less bright light on Alexa.

James CAMERON og Vince PACE agiterer veldig for at 3D er fremtiden:
”Vision is meeting reality”
På seminaret presenterte de:
– 5D produksjons konsept, et nytt kamera system de har utviklet og
hvordan det både hjalp workflow og reduserte kostnader.
– Purify D shadow camera
– et 1080p tommelfinger kamera

Ved sitt nye 5D produksjonsform har de klart å redusere kostnadene i
3D produksjon. AVATAR ble filmet både i 3D og i 2D og krevde en veldig
stor stab rundt kameraene.
Med det nye 5D konseptet kan man produsere det samme men med en
”single crew” og dermed en ”single cost”. Konseptet er både 3D og
2D ”deliverable” samtidig. Så alle vinkler settes opp for begge typer
”feed”.

For Cameron handler det ikke bare om 3D teknikk, men om å lage teknikk
som kan fortelle fortellingen. Det handler om å skape bilder som er så
virkelighetsnære som mulig. Nå kan man altså produsere 2D og 3D
samtidig med det de kaller ”a seamless workflow”.

Man kan følge fokus og kjøre kamera på samme måte som på en vanlig 2D
produksjon. Det flere timers lange ekstra arbeidet man brukte for å
sette opp kamera manuellt til 3D for bare ett år siden, gjøres nå
nesten automatisk via Shadowcam, en håndholdt kamera rigg, og Shadowcaster, som er deres
“5D” mobile utstyr. Alt styres med computer og er motoriserte 2D/3D
kamera rigger som nå gir kamera operatører og regissører fantastisk
kreative redskaper som kan kontrollere et veldig komplisert system.
Med dette nye ”Cameron Pace Group system” kan et vanlig
produksjonsteam gjøre både 2D og 3D samtidig og man trenger ikke å
flerdoble kamerafolk slik man trengte for bare ett år siden. Teknikken
blir også mer diskret på settet.

Cameron og Pace vil fortsette å designe teknikk som integrerer så 3D
opptak blir en produksjon, uten å doble opp med kamera og
kameraoperatører. Med det nye systemet har man ett øye til to kamera.
SÅ med CPG’s 5D system mener de at en 3D produksjon kan gjøres like
enkelt og ikke ta lenger tid enn en vanlig 2D produksjon.

Det samme gjelder for TV. Snart sitter vi i stua og ser direktesendt
sport i 3D. Med dette konseptet blir det både teknisk og økonomisk
mulig. Se http://www.cameronpace.com/v2/index.php.

Filmen Hugo ble filmet med denne CPG 3D kamera riggen.
Det har vært en forrykende utvikling de siste 20 årene. På TITANIC
veide kamera med 16000psi 150 pund. Nå veier det 5 pund.
Sammen med ingeniøren Blake Henry utviklet de et 1080p kamera som var
på størelse med en tommelfinger. Det ble bygd inn i et titan hus.
Cameroun satt to slike ved siden av hverandre og filmet 3D, det
interokulære var jo små nok.

Til slutt var det verdenspremiere på klipp av 3D som var filmet dypere
ned i havet noensinne. Cameroun var den første som alene dro så dypt
med ”DEEP SEA CHALLENGER” og ble den første til å dykke alene dypere
enn noe fartøy kan klare i dag. Denne lille undervanns båten klarte
trykket på 36000 fot under havflaten. Det skjedde 500 km utenfor Guam.